Kartverket inn i Digital Norway

Når Google Maps viser deg veien til jobb, skjer det noe de færreste tenker over. Bak appen ligger et datasett som ikke kommer fra Silicon Valley, men fra en over 250 år gammel norsk etat med hovedkontor på Hønefoss.

– Det digitale Norge ser helt likt ut, uansett hvem som presenterer det. Enten det er Google, Skiforeningen eller Forsvaret som bruker kartdata om Norge, kommer de fra samme sted: fra oss, sier Johnny Welle, direktør i Kartverket.

Det er ikke uten grunn at teknologisjef i Forsvaret, Bjørn Tore Markussen, har kalt Kartverket en digital diamant.

Kartdata er nemlig samfunnskritiske infrastruktur. De gir grunnlag for sikker navigasjon, beredskap og presis situasjonsforståelse.

– Kartdata gjør det mulig å planlegge, beskytte og overvåke kritiske forsyningslinjer for strøm, vann og transport, og er avgjørende for at nødetater, forsvar, kommuner og næringsliv skal kunne handle raskt og riktig, både i det daglige og når det gjelder som mest, sier han.

Ikke minst er kartdata en viktig muliggjører for innovasjon og digitalisering i både privat og offentlig sektor. Til sammen er det estimert at kartdata skaper verdier for rundt 30 milliarder kroner hvert eneste år.

I en verden der data blir stadig viktigere for alt fra verdiskaping til beredskap, og der kritisk digital infrastruktur må beskyttes mot både tekniske feil og nye trusler, går Kartverket nå inn som medlem i Digital Norway.

– Digital Norway er en naturlig møteplass og katalysator for de større samtalene: Om totalforsvar, innovasjon og hvordan vi kan skape mer verdi av data på tvers av sektorer, og ikke minst om hvordan Norges digitale grunnmur skal utvikles og beskyttes, sier Welle.

Tydelig verdifellesskap

Liv Dingsør sier hun er stolt over å få Kartverket med på laget, og peker på etaten som en av de viktigste driverne bak digitaliseringen av Norge.

– Kartverket forsyner samfunnet med grunnleggende data som tusenvis av aktører bygger tjenester og løsninger på hver eneste dag. Samtidig er de en helt sentral aktør i arbeidet med å styrke Norges forsvarsevne, sier Dingsør.

Hun mener det er et tydelig verdifellesskap mellom Kartverket og Digital Norway. Begge jobber for fellesskapet, er avhengige av samarbeid på tvers av sektorer, og har data og fellesløsninger som en sentral del av oppdraget – også i et totalforsvarsperspektiv.

Mange av Digital Norways strategiske medlemmer bruker allerede kartdata som en kritisk del av sin virksomhet. Det gjelder alt fra Forsvaret, Avinor, Statens Vegvesen og Statsbygg, men også mange andre mindre virksomheter bruker Kartverkets data som grunnlag for utvikling og viktige beslutninger.

– Kartdata er en enorm kilde til verdiskaping og innovasjon, og en helt avgjørende muliggjører for næringslivet. Samtidig er vi i en situasjon der ikke alt lenger kan deles åpent med alle. Her er det mange nødvendige samtaler om beskyttelse og suverenitet vi skal løfte sammen i tiden fremover, sier hun.

Se også: Skaper verdier for 30 milliarder kroner årlig – men hva er egentlig kartdata? (digitalnorway.com)

Fellesnevneren i brøken

Kartverket lager sjelden tjenestene folk ser. I stedet bygger de det alle andre bygger på. De leverer grunnmuren, og så kan private selskaper, kommuner, entreprenører og startups legge sine data og tjenester på toppen.

Da er det ikke bare snakk om rene kartdata. Kartverket forvalter også eiendomsregistre, sjødata og selve grunnlaget for alle posisjonstjenester i Norge.

Welle sammenligner det med en brøk.

– Mange er opptatt av telleren. Men uten en felles nevner kommer du ikke særlig langt. Vi er den fellesnevneren, sier han.

En fellesnevner for langt flere enn dem som jobber med kart til daglig. Ifølge FN er rundt 80 prosent av alle data i verden knyttet til en geografisk komponent.

– Hver gang du handler, hver pakke som leveres, hvert bygg som reises, hver ambulanse som rykker ut – alt har en adresse, en posisjon, et hvor.

– Friminuttet er over

Nå er disse dataene viktigere enn på lenge.

– Fra 1990 til rundt 2014 var det et fredsfriminutt. Det friminuttet er definitivt over, sier Welle.

I denne perioden ble Norge svært gode til å dele data. Det har vært en viktig driver for innovasjon, effektivisering og nye tjenester.

Men de siste årene har vist at åpenhet også har en bakside. Etter Russlands invasjon av Ukraina har det blitt tydelig hvilke konsekvenser det kan få når feil aktører vet nøyaktig hvor ting er.