AISSat-1 er bare 20 x 20 x 20 centimeter stor, og veier seks kilo. Den regnes som en nanosatellitt og nå har den gjort sitt for å gi Kystverket og norske myndigheter data om skipstrafikken . Foto: FFI-NASA-Norsk Romsenter.
AISSat-1 er bare 20 x 20 x 20 centimeter stor, og veier seks kilo. Den regnes som en nanosatellitt og nå har den gjort sitt for å gi Kystverket og norske myndigheter data om skipstrafikken . Foto: FFI-NASA-Norsk Romsenter.

Har faset ut den første AIS-satelitten

Kystverkets første AIS-satellitt, AISSat-1, som ble skutt opp og satt i drift i 2010, er ikke lenger operativ. Satellitten som har gitt Kystverket og norske myndigheter data om skipstrafikk i norske havområder i 12 år, viste at det var mulig å overvåke skipstrafikk med AIS fra verdensrommet. De siste årene har den sendt data med redusert kapasitet.

Publisert

AISSat-1 var den første AIS-satellitten som ble satt i drift i Norge i 2010 i regi av Norsk Romsenter, Forsvarets forskningsinstitutt og Kystverket. Satellitten demonstrerte at det var mulig å bruke det automatiske identifikasjonssystemet AIS til å overvåke skipstrafikken i norske havområder fra satellitt.

Senioringeniør Bjørnar Kleppe i Kystverket har vært med fra starten og forklarer at fordelen med AIS-systemet er at det fanger opp betydelig flere skip enn andre systemer, og at skip under seilas oppdaterer sin posisjon, kurs og fart i AIS så ofte som hvert 10. sekund. Ved å bruke satellitt ble det mulig å overvåke skipstrafikk også i havområdene utenfor rekkevidde fra AIS-mottakere plassert på land langs kysten.

‒ AISSat-1 var banebrytende og førte til en dramatisk styrking av Norges evne til å overvåke skipstrafikk i norske havområder. Før den hadde vi ikke gode løsninger for å overvåke trafikken i havområdene våre, forteller Kleppe.

Fungert fire ganger lengre enn planlagt

Etter en vellykket testperiode gikk satellitten over i vanlig drift, og har siden den gang sendt om lag en milliard posisjonsrapporter etter over 80 000 omløp rundt jorden

‒ AISSat-1 ble bygget med sikte på å fungere i tre år. I stedet har den fungert fire ganger så lenge. Årsaken til at satellitten nå er gått ut av drift er at batteriene, som lades fra solceller, er blitt så redusert at de ikke kan levere nok strøm til å drive satellitten lenger, forklarer Kleppe.

I dag har Norge fortsatt fire AIS-satellitter i drift. To nye har planlagt oppskyting i 2023 og 2024. I tillegg mottar Kystverket AIS-data fra andre satellittoperatører.

AISSat-1 ble opprinnelig skutt opp til 635 km høyde over bakken, men har falt ned til ca. 607 km siden 2010.
Kleppe forklarer at satellitten kommer til å fortsette å falle nedover de neste årene før den til slutt brenner opp i atmosfæren.

Viktig tjeneste for sikkerhet og beredskap

Det som den gang var et banebrytende prøveprosjekt for Kystverket er i dag blitt en viktig tjeneste innen maritim forvaltning og nasjonal beredskap. I dag brukes satellittbasert AIS-data bredt av norske maritime myndigheter, der Hovedredningssentralene, politiet, Tollvesenet, Forsvaret og Kystvakten er blant disse. For Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø er satellittbasert AIS et verktøy for å identifisere og overvåke risikofartøy, oppdage skip som har motorstans til havs, dirigere slepebåtberedskapen og å identifisere fartøy som er ansvarlige for oljeutslipp i havområdene.

Powered by Labrador CMS