Kronikk:
Turistbidrag må gjelde alle – ikke bare cruise
Det er feil å forskjellsbehandle turister ut fra transportmiddel. Lokalsamfunn trenger midler til tilrettelegging – enten gjestene ankommer med cruise, bobil eller på motorsykkel.
Stortingets vedtak om en ny avgift kun for cruiseturister er et skritt i feil retning. Det gir verken forutsigbare rammevilkår for næringen – eller rettferdige løsninger for kommunene. Og det svekker tilliten til at regjeringen faktisk ønsker å utvikle et bærekraftig og ansvarlig reiseliv.
Turisme skaper press på infrastruktur, natur og lokalsamfunn. Det trengs midler til blant annet toaletter, søppelhåndtering og vedlikehold. Regjeringen lovet derfor i Hurdalsplattformen å gi kommunene mulighet til å innføre et besøksbidrag – slik at lokalsamfunn skal få noe tilbake når turiststrømmen øker.
Men det opprinnelige forslaget ble kraftig endret i Stortinget. Først ble hele ideen om en nasjonal besøksavgift på kommersiell overnatting kastet på båten. Så kom det et forslag om en særskilt avgift – kun for cruiseturister. Det hele kulminerte i et flertall for å frita camping og gjestehavner, men likevel pålegge cruiseturister en egen avgift.
Resultatet? En rotete prosess og en usosial politikk. Nå skal turister som kommer sjøveien betale mer enn de som ruller inn på fire hjul og overnatter gratis i veikanten. Det er verken rettferdig, bærekraftig eller framtidsrettet.
Cruise er viktig for små og store lokalsamfunn langs kysten. Næringen sørger for sesongarbeidsplasser, kundegrunnlag for butikker, museer og guidetjenester – og gir inntekter til kommunale havner som reinvesteres i lokal infrastruktur. I tillegg styrker cruiseturismen Norges posisjon som reisemål, og mange kommer tilbake som individuelle turister senere.
Cruisenæringen har hatt sine utfordringer, men blir stadig mer bærekraftig. Mange havner tilbyr landstrøm, og stadig flere skip har lavutslippsløsninger. Å straffe en næring som jobber for å bli grønnere, og samtidig frita andre grupper som har et like stort klima-avtrykk, gir ikke mening.
Det må være lokalsamfunnets behov for tilrettelegging som avgjør – ikke transportformen turistene bruker. Derfor bør man heller innføre en felles ordning (spleiselag), som gir kommunene mulighet til å hente inn et besøksbidrag fra alle turister, uansett hvordan de kommer hit. Det vil sikre en mer rettferdig byrdefordeling og stabile inntekter til viktige fellesgoder.
Stortinget bør rydde opp og sikre like og forutsigbare rammevilkår for hele reiselivet. Turisme er viktig for Norge. Men det må håndteres med klokskap – ikke kortsiktige symbolgrep.
