Når havna skal bremse samtidig som Svalbard trenger den mer enn noen gang
Longyearbyen havn har aldri hatt flere oppgaver. Samtidig strammes regelverket inn og inntektene fra cruisetrafikken står under press. – På sikt kan det bli nødvendig med større statlig finansiering, sier havnesjef Kjetil Bråten.
Longyearbyen havn er ikke lenger bare en havn for kull og gruvedrift.I dag er den selve livsnerven for et samfunn som er avhengig av sjøveien. Forsyninger, drivstoff, forskning, reiseliv, beredskap og statlig aktivitet skal alle inn og ut gjennom havna.
Men samtidig som betydningen øker, blir handlingsrommet mindre.
Det er dette som skaper frustrasjon hos havnesjef Kjetil Bråten.
- Staten er tydelig på at man ikke ønsker en vekst i cruise på Svalbard. Samtidig innføres reguleringer som begrenser tilgangen til unike steder og nærhet til dyrelivet. Samlet reduserer det opplevelsesverdien av cruise i våre farvann, sier Bråten.
Skal finansiere en havn som samfunnet er avhengig av
Longyearbyen havn hadde hele 1.516 anløp i 2025. 523 av disse var ekspedisjonscruiseanløp, mens 21 var oversjøiske cruiseskip.
Cruisetrafikken er samtidig blitt en viktig del av økonomien på Svalbard. I 2024 sto cruiseturismen for 361,5 millioner kroner i lokal omsetning, ifølge en analyse fra Epinion.
For havna er cruiseinntektene enda viktigere.
Bråten peker på at cruise i dag står for mesteparten av havnas inntekter og i praksis bidrar til å finansiere drift, vedlikehold og utvikling av infrastrukturen.
Dermed oppstår et krevende paradoks:
Havna skal være robust nok til å håndtere forsyninger, beredskap, forskning og statlige fartøy – samtidig som trafikken som i stor grad finansierer denne kapasiteten skal reduseres.
- En reduksjon av denne delen av trafikken i havn vil bety at kostnadene med havnedrift må omfordeles og vil medføre en kostnadsvekst på allerede høye vederlag for de aktørene som er igjen, sier Bråten.
Frykter konsekvensene
For en liten havneorganisasjon på Svalbard kan konsekvensene bli betydelige.
Infrastruktur er dyrere å bygge og vedlikeholde enn på fastlandet, samtidig som behovet for beredskap og forsyningssikkerhet ikke blir mindre.
Bråten mener derfor at staten kan bli nødt til å ta en større del av regningen.
- Spesielt statlige fartøy, beredskap og forskning vil oppleve en betydelig økning i vederlag. Alternativt må myndighetene finansiere større deler av havnas drift og utvikling, sier han.
Han frykter også at strengere restriksjoner kan gi ringvirkninger langt utover selve havna.
Mindre cruisetrafikk kan bety mindre inntekter for næringslivet i Longyearbyen – og på sikt færre tilbud og et mindre attraktivt lokalsamfunn.
Skal håndtere mer – med mindre handlingsrom
Samtidig forsvinner ikke havnas andre oppgaver.
Tvert imot.
Longyearbyen skal fortsatt ha forsyninger. Beredskapen må fungere. Forskningsfartøy skal ha plass. Statlige fartøy skal kunne benytte havna. Og reiselivet skal håndteres innenfor stadig strengere miljøkrav.
I 2025–2037-planen for havna er nettopp forsyningssikkerhet, beredskap, reiseliv, forskning, fiskeri og energiforsyning trukket frem som sentrale oppgaver.
Utfordringen er at kapasiteten er begrenset.
Når sommeren kommer, skal mange av disse behovene håndteres samtidig.
Og når kaiene er fulle, finnes det ikke nødvendigvis en alternativ kai rundt hjørnet.
Et spørsmål om hvem som skal betale
Det er derfor debatten om cruise på Svalbard også har blitt en debatt om hvordan havna skal finansieres.
For Longyearbyen handler det ikke nødvendigvis om å få flest mulig skip.
Det handler om å ha nok aktivitet og inntekter til å opprettholde en havn som samfunnet er helt avhengig av.
- Den største utfordringen vil være å sikre tilstrekkelig aktivitet til å opprettholde et robust havnetilbud og en infrastruktur som møter samfunnets krav til driftssikkerhet og kvalitet, sier Kjetil Bråten.
For havnesjefen er spørsmålet derfor større enn cruise alene:
Hvordan skal Svalbard få en robust havn i fremtiden dersom aktiviteten som finansierer havna samtidig skal reduseres?
Det er en balansegang Longyearbyen havn allerede står midt i.
Dette er bare et utdrag av en større reportasje i den nyeste papirutgaven av Havnemagasinet. Våre abonnenter kan lese hele i bladet som går ut i postkassene 12. oktober. Bladet er også å kjøpe hos Buy & Read for dem som ikke er abonnent.