Ofotbanen kan ikke vente på neste budsjett

Ofotbanen er en av de viktigste transportårene i nord. Malm, industrigods og forsyninger går mellom havna i Narvik og Sverige. Banen er også en sentral del av forsyningslinjen for Forsvaret og våre allierte.

I dag er banen en flaskehals. Den har bare ett spor, og togene må vente på hverandre for å møtes. Det begrenser hvor mye som kan fraktes.

Det er planlagt tre nye krysningsspor på Ofotbanen. Til sammen skal de øke kapasiteten fra 46 til 66 tog i døgnet. Søsterbekk er det mest modne av dem. Prosjektet er ferdig regulert, detaljplanlagt og klart til bygging.

Likevel inneholder regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 ingen penger til oppstart. Det er heller ikke i tråd med signalene regjeringen har gitt tidligere. Det som trengs, er 160 millioner kroner i 2027 og en plan for finansiering fram til sporet står ferdig. Da kan arbeidene starte.

Etter at Sverige og Finland ble med i NATO, har korridoren gjennom Narvik fått ny betydning. Norge skal ikke bare sikre egne forsyninger, vi skal også kunne ta imot materiell fra sjøen og sende det videre til våre nordiske allierte. Da må banen ha kapasitet når det gjelder.

Det samme gjelder havna. Fagerneskaia i Narvik brukes til alliert mottak og må forsterkes for tungt utstyr. Prosjektet er byggeklart, men investeringen på om lag 300 millioner kroner kan ikke bæres av Narvik Havn alene. En sterk kai hjelper lite hvis godset blir stående fordi banen er full.

Dette handler også om arbeidsplasser. Mer kapasitet på Ofotbanen gir bedre vilkår for industri og eksport i hele regionen. Konkurransekraft og beredskap henger sammen. Infrastruktur kan ikke bygges under kriser. Den må være på plass før krisen inntreffer.

Norske Havner ber Stortinget sikre 160 millioner kroner til Søsterbekk i budsjettet for 2027. De tre andre krysningssporene må følges opp i en langsiktig plan for dobbeltspor, utviklet sammen med Sverige.