Skipsskrog må vaskes og avfallet må fanges opp

Rur, alger og andre organismer fester seg til skipsskrog når fartøy ligger stille i havn eller seiler i ulike farvann. Begroing øker motstanden i vannet, noe som gir høyere drivstofforbruk og større klimagassutslipp. Regelmessig skrogvask er derfor et viktig tiltak for å opprettholde energieffektive skip.

Men skrogvask handler om mer enn energieffektivitet. Når skip beveger seg mellom ulike havner og farvann, kan de ta med seg organismer som ikke naturlig hører hjemme på de nye stedene. Uønskede arter kan dermed spres og etablere seg i nye økosystemer.

Samtidig kan vask i sjø føre til at biologisk materiale, mikroplast og rester fra bunnstoff havner i vannmassene og på havnebunnen. Flere av stoffene kan være miljøskadelige. Derfor er det avgjørende at vaskeprosessen skjer med effektiv oppsamling

Vil dokumentere hva som faktisk fanges opp

I regi av Grønt Skipsfartsprogram (GSP) har Bergen Havn ledet et pilotprosjekt som har sett nærmere på nettopp dette. Hovedmålet har vært å utvikle og teste en praktisk metode for å dokumentere hvor effektivt ulike systemer for skrogvask med oppsamling fungerer.
Oslo Havn har også hatt en sentral rolle i samarbeidet, sammen med Norsk institutt for vannforskning (NIVA). DNV søker nå å ta resultatene fra pilotarbeidet videre.
Behovet er særlig aktuelt for havnene. Både Bergen og Oslo har satt i gang tiltak for å fjerne forurensede sedimenter fra havnebunnen. Skal arbeidet gi varige miljøforbedringer, må man også hindre at nye forurensninger tilføres.
Flere norske havner stiller allerede krav om at skrogvask skal gjennomføres med oppsamling. Utfordringen har vært mangelen på en felles, etterprøvbar metode for å måle hvor mye av materialet som faktisk samles opp – og hvor mye som slipper ut i sjøen.

Testet både i laboratorium og i full skala

 Pilotprosjektet gjennomførte tester både i et kontrollert anlegg hos NIVA og i full skala på et av Wilhelmsens skip i Bergen Havn.
Det ble tatt vannprøver før, under og etter vask. Prøvene ble blant annet analysert for partikler, kobber og biologisk materiale. På denne måten kunne prosjektet undersøke hva som frigjøres under vask, og hvordan oppsamlingssystemet håndterer materialet.
Arbeidet resulterte i en testprosedyre som kan brukes til å dokumentere oppsamlingseffekten. Prosedyren bygger på IMO-retningslinjer og internasjonale standarder, men er tilpasset praktisk testing av skrogvask med oppsamling.
Eksisterende standarder beskriver blant annet testing, prøvetaking og analyser av utslipp fra renseanlegg etter oppsamling. Det har imidlertid manglet en standardisert metode for å måle hvor mye materiale som unnslipper selve oppsamlingssystemet.
Dette er et viktig kunnskapshull GSP og NIVA nå har tatt et skritt videre med å tette.

Fanget opp 4,1 tonn biologisk materiale

At oppsamling har en konkret miljøeffekt, er allerede dokumentert gjennom aktiviteten i Bergen.
Ifølge tall fra ECOsubsea ble det i 2025 samlet opp 4,1 tonn biologisk materiale gjennom skrogvask med oppsamling i Bergen. Materialet inneholdt også betydelige mengder kobber.
Tallene illustrerer hvor store mengder materiale som kan løsne fra skipsskrog, og hvorfor det er viktig å hindre at dette ender i havnebassengene.
For havner som allerede arbeider med å rydde opp i forurensede sedimenter, er forebygging en viktig del av miljøarbeidet.

Arbeidet fortsetter – ser også på bakterier og virus

Selv om pilotprosjektet har gitt viktige resultater, er det fortsatt behov for videreutvikling. Testmetoden skal forbedres etter hvert som man får mer erfaring og ny teknologi blir tilgjengelig.
Et forskningsprosjekt ledet av Høgskulen på Vestlandet (HVL), MERMAID, skal blant annet arbeide videre med metoder for å måle hvor mye biologisk materiale som unnslipper oppsamlingen. Prosjektet skal også undersøke hvordan bakterier og virus transporteres med skipskrog.
Denne kunnskapen kan få betydning for både utviklingen av vaskeprosedyrer og hvordan fremtidige oppsamlingssystemer skal testes.
– Vårt mål er å bruke erfaringene fra norske havner til å etablere mer samordnede krav. Først i Norge og på lengre sikt internasjonalt, sier Pernilla Carlsson, forsker i NIVA.

Norske erfaringer kan bli internasjonale krav

På lengre sikt er ambisjonen at erfaringene fra pilotprosjektet skal bidra til framtidige klassekrav og internasjonale standarder for skrogvask.
Norske myndigheter arbeider aktivt opp mot FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization), med et ønske om at resultatene fra pilotarbeidet skal inngå i organisasjonens videre arbeid med bindende krav til skrogvask, testing og sertifisering.
For norske havner kan dette bety mer ensartede krav og bedre dokumentasjon av miljøeffekten ved skrogvask. For den internasjonale skipsfarten kan det bidra til tydeligere rammer for hvordan skrog skal rengjøres uten at miljøbelastningen flyttes fra skipet til havnebassenget.
Skrogvask er nødvendig for både energieffektivitet og for å begrense spredning av fremmede arter. Men skal tiltaket være bærekraftig, må også det som løsner fra skroget håndteres på en forsvarlig måte.
Pilotarbeidet i Bergen viser hvordan norske havner kan bidra til å utvikle kunnskapen og metodene som trengs for å gjøre dette målbart.