Nytt regelverk kan stenge drivstoffterminaler langs kysten
Nærings- og fiskeridepartementet vil styrke Norges drivstoffberedskap. Samtidig foreslår Klima- og miljødepartementet regelendringer som kan tvinge små terminaler langs kysten til å stenge. Når resultatet for forbrukerne dessuten blir dyrere bensin og diesel, spør drivstoffbransjen om regjeringen i det hele tatt snakker sammen.
- Vi må kunne forvente at regjeringen snakker sammen. I denne saken virker det som de arbeider i siloer. Dette vil føre til svekket nasjonal beredskap og økte drivstoffpriser for folk flest, sier administrerende direktør Kristin Bremer Nebben i Drivkraft Norge, bransjeforeningen for selskapene som selger drivstoff og lading.
På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Oslo Economics utredet hvordan drivstoffberedskapen kan styrkes, og anbefaler blant annet større lagre.
Samtidig har Miljødirektoratet et forslag til høring på vegne av Klima- og miljødepartementet knyttet til innføringen av EUs andre fornybardirektiv (RED II). Et av elementene i regelverket omhandler såkalt massebalanse: Reglene for hvordan fossilt drivstoff og biodrivstoff kan håndteres i samme tanker, rør og terminaler.
Temaet er teknisk, noe som kan gjøre det krevende å se at endringene er mer omfattende enn departementet selv gir uttrykk for. De kan kreve parallell infrastruktur for fossilt drivstoff og biodrivstoff, mer transport og mer administrasjon. Regningen havner til slutt hos kundene, drivstoffet blir dyrere, miljøkostnadene blir større og beredskapen blir dårligere.
For mindre terminaler langs kysten og i distriktene kan kostnaden bli så høy at de ikke lenger er lønnsomme. Da blir de nedlagt.
- Beredskap er ikke bare et spørsmål om hvor mange liter vi har på lager. Et større nasjonalt beredskapslager hjelper lite dersom drivstoffet blir vanskeligere å distribuere til lokalsamfunn, næringsliv, nødetater og kritisk infrastruktur, sier Bremer Nebben.