Norge sikrer forspranget til sjøs

Et teknologisk skifte er på gang til sjøs og i våre fjorder. Nå er tildelingene fra fjerde runde i Enovas støtteprogram Batteri i nullutslippsskip klare, og aldri før har interessen for batteridrift for sjøfarten vært større: 612 millioner kroner tildeles i denne runden for dette programmet. Hvis prosjektene blir satt ut i live, tilsvarer det et kutt på 18 659 tonn CO₂. Hvert eneste år.

Siden alt henger sammen med alt, må fartøy ha muligheter for å lade, og ladeanleggene må ha besøk av fartøy. I denne runden har fem nye fartøy og fire ombygginger fått tilsagn om støtte, inkludert ett prosjekt med rotorseil. I tillegg er det fem nye ladeanlegg på gang. Prosjektene viser at batteridrift passer til de fleste behov til sjøs.

Som hånd i hanske

Felleskjøpet har i over hundre år sendt store mengder korn og gjødsel sjøveien for å holde norske bønder med det de trenger. Nå tar de et steg inn i fremtiden sammen med K. Sætre Rederi AS. Planen er å bytte ut dagens dieseldrevne frakteskip med et som går på batteri. Og for å få det til, bygger de også ladestasjoner langs kysten: én ladestasjon ved Felleskjøpets kai i Vestnes og én ved Kambo i Moss.

Når det nye batteriskipet er klart og ladestasjonene på plass, kan Felleskjøpet frakte varer langs kysten fra Moss i sør til Glomfjord i nord så å si uten utslipp. Skipet skal gå på 91 prosent elektrisk drift i snitt, og dermed kutte CO2-utslippet med rundt 1 540 tonn hvert eneste år.

– Skipet kan seile rundt 400 nautiske mil på én lading og frakte opptil 5 000 tonn last, sier Frode Sætre i K. Sætre Rederi AS.

Skipet skal frakte korn nordover og gjødsel sørover, så det blir fullt lastet begge veier. Satsingen passer med andre ord som hånd i hanske for partene.

– Vi er svært takknemlige for støtten fra Enova, som er avgjørende for videre framdrift. Som landets største totalleverandør til landbruket, har vi et ansvar for å redusere klimaavtrykket også når det kommer til transport, sier Ada Schjelderup, konserndirektør drift og utvikling i Felleskjøpet Agri.

Prosjektet viser at det er fullt mulig å bruke batteridrevne løsninger også i tung godstransport til sjøs. Det kan åpne døren for enda mer utslippsfri sjøfart, forteller Andreas Forsnes Jahn, konstituert leder i maritim transport i Enova.

– Samarbeidet mellom Felleskjøpet og K. Sætre Rederi er et godt eksempel på hvordan grønn teknologi og nytenking kan gjøre både miljøet og logistikken bedre. Dette er et tydelig eksempel på hvordan vi sammen kan få fart på det grønne skiftet og forhåpentlig inspirere flere, sier Forsnes Jahn.

Batteribåter også i Barentshavet

Rederiet Northshore AS i Tromsø planlegger å bygge to batterielektriske forsyningsskip (PSV) som skal betjene offshorefelt i Barentshavet. Skipet skal erstatte dagens dieseldrevne fartøy og kutte utslippene til null. Det blir det første i sitt slag, og skal vise at det er mulig å drive forsyningstrafikk til havs uten utslipp. Lengden på skipet vil bli 89 meter, og vekten med alt medregnet kan komme opp i 4500 tonn, inkludert en batteripakke tilsvarende tusen elbiler. Rekkevidden er ikke så aller verst, den heller: Cirka 655 nautiske mil, som tilsvarer 1.200 kilometer, like langt som mellom Oslo og Tromsø. På én lading.

Etter planen kan skipet være i drift i 2028, og beregninger viser et kutt per skip på 3 759 tonn CO₂ hvert år sammenlignet med et moderne dieselskip

Det er bergenserne i Plug AS som skal gjøre det mulig å lade skipene mens de ligger til kai ved Polarbase i Hammerfest. Prosjektet viser hvordan samarbeid mellom teknologiselskaper og maritime aktører kan skape varige endringer og gjøre utslippsfrie skip til den nye normalen.

– Tildelingen fra Enova er et sterkt signal om at Norge satser på grønne maritime løsninger. Denne støtten gjør det mulig for oss å realisere en teknologi som kan sette en ny standard for utslippsfrie offshoreoperasjoner. For Northshore betyr dette både verdiskaping, kompetansebygging og et viktig steg mot en mer bærekraftig fremtid, sier Østen Mortvedt, CEO i Northshore AS.

Når batteridrift fungerer offshore, viser det at teknologien er moden for krevende forhold og lengre driftstid uten tilgang på lading, forteller Forsnes Jahn i Enova.

– Erfaringene herfra forventes å bane vei for videre utslippskutt i offshorenæringen nasjonalt og internasjonalt.

Også utslippsfritt i Geirangerfjorden

I april vedtok Stortinget at alle passasjerskip under 10 000 tonn skal ha null utslipp i de fem verdensarvfjordene Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden, Geirangerfjorden, Sunnylvsfjorden og Tafjorden fra og med 1. januar 2026. Samme krav vil større passasjerskip møte i 2032, altså om sju år.

Vestlandske Trafikk AS tar nå et banebrytende skritt for grønn omstilling i maritim turisttrafikk. Selskapet, som seiler på den UNESCO-vernede Geirangerfjorden, skal bygger om to ferger til helelektrisk drift. Med batteridrift på plass vil fergene kunne seile hele dagen, og lade om natten hos leverandøren Plug AS. Det er heller ikke her småtteri som kuttes: 1 975 tonn CO₂ per år. 

Rederiet har jobbet tett med norske verft og teknologileverandører for å sikre at alt går som planlagt. Dette blir et pionerprosjekt som viser hvordan eksisterende ferger kan bygges om til utslippsfrie løsninger.

Også Geiranger Fjordservice AS, som har fraktet turister der siden 1969, skal nå skifte ham. Deres passasjerbåt og stolthet «Geirangerfjord II» skal bygges om til helelektrisk drift.

«Geirangerfjord II» skal fortsatt seile i verdensarvområdet, men da vil dieselmotorene ryke ut, og inn kommer to stillegående elektromotorer. Batteriene lades mellom turene i Geiranger og om natten når det er lav belastning på nettet. Utslippskuttet er regnet ut til å bli 135 tonn CO₂ i året, som tilsvarer omtrent 50 000 liter diesel. Slik blir luften renere, motorduren borte, og både turister og fastboende får en bedre opplevelse av fjorden.
Verftet Fjellstrand skal stå for selve ombyggingen, mens flere norske leverandører bidrar med alt fra batterier til propeller. Det er med andre ord mange som trekker i samme retning for å få dette til. Enova bidrar med litt over seks millioner kroner.

Les mer om dette prosjektet i egen sak.

Enovas er til for å få fart i den nødvendige omstillingen vi nå står midt i. Slik blir det billigere og enklere å ta i bruk ny teknologi som sørger for at grønn sjøtransport blir den nye normalen. For omstillingen skjer nå: Fartøyene får stadig lengre rekkevidde.