Havnene er ikke lenger i randsonen

Kystverkets arbeid med maritim sikring bygger på et tydelig bakteppe: De nasjonale trusselvurderingene viser et Norge i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon, der skillet mellom fred, krise og konflikt er i ferd med å viskes ut. For havnene betyr det at hendelser som tidligere ble vurdert som lite sannsynlige, nå må håndteres som en del av normalbildet. - Stilles andre krav - Havner og maritime knutepunkt er ikke lenger i randsonen av det sikkerhetspolitiske bildet. De er en del av det som i økende grad utgjør samfunnets operative frontlinje. Det gjelder både fysisk, digitalt og som bindeledd i kritiske forsyningskjeder, sier Richard Utne, avdelingsleder for maritim sikring i Kystverket.

Han påpeker at det nye normalbildet er preget av vedvarende, sammensatte trusler med lav terskel for påvirkning. Aktivistaksjoner, organisert kriminalitet, etterretning og cyberoperasjoner virker parallelt – og ofte mot de samme målene. - Dette stiller helt andre krav til årvåkenhet, situasjonsforståelse og evne til samhandling. Er vi rustet? Delvis. Norge har sterke fagmiljøer, høy tillit og gode samarbeidsstrukturer. Samtidig er det et gap mellom trusselbildet og modenheten i deler av sektoren. Det gjelder særlig evnen til å omsette overordnede vurderinger til konkrete tiltak i den enkelte havn, påpeker Utne og fremholder at den viktigste oppgaven fremover er å redusere dette gapet. - Det handler om å gjøre risikoforståelse operativ, styrke samvirket mellom aktører og sikre at tiltak faktisk implementeres – ikke bare beskrives. Havnene er blitt viktigere. Da må også sikringen bli det, understreker Utne.

Økt eksponering

Havnene er kritiske knutepunkter for forsyning, beredskap og alliert mottak. Det gjør dem til attraktive mål – ikke nødvendigvis for åpne angrep, men for skjult påvirkning, etterretning og forstyrrelser over tid. Aktørene er ofte statlige, men metodene er indirekte: bruk av kriminelle nettverk, digitale operasjoner og tilsynelatende legitim virksomhet.

Dette utfordrer en tradisjonell forståelse av sikkerhet. Risikoen ligger ikke bare utenfor gjerdet. Den kan oppstå gjennom leverandørkjeder, digitale systemer – og i enkelte tilfeller fra innsiden av egen organisasjon.

Digitaliseringen av havnene har økt effektiviteten, men også eksponeringen. Når driftssystemer er koblet til nettverk og eksterne leverandører, kan digitale angrep raskt få fysiske konsekvenser. Erfaringer fra det siste året viser at angrep mot én aktør kan forplante seg til flere havner samtidig – med direkte påvirkning på drift og sikkerhet.

Avhengigheten av et begrenset antall leverandører forsterker sårbarheten ytterligere. Slike avhengigheter kan utnyttes strategisk over tid. Det stiller krav til kontinuerlig oppfølging, ikke engangsvurderinger.

Samtidig er trusselbildet blitt mer lavterskel. Enkeltpersoner kan gjennomføre handlinger med kort forberedelsestid, ofte inspirert av digitale miljøer. I et slikt bilde blir oppmerksomme ansatte og god situasjonsforståelse en del av førstelinjeforsvaret.

- Hendelser vil inntreffe

For Kystverkets arbeid med maritim sikring er konklusjonen tydelig: Hendelser vil inntreffe. Evnen til å opprettholde drift, håndtere avvik og raskt gjenopprette funksjoner er like viktig som å forebygge. Dette krever et sikkerhetsarbeid som er tettere på operasjonene, mer helhetlig og kontinuerlig oppdatert. Minimumskrav alene gir ikke tilstrekkelig beskyttelse.

Norske havner er en del av nasjonens samlede motstandskraft. I dagens trusselbilde er maritim sikring ikke et støtteområde – det er en forutsetning for beredskap og suverenitet.

Les mer om havnesikring i Havnemagasinet, både her på nett og i papirutgavene. 
Du blir abonnent ved å følge innstruksjonene øverst her på siden.