Tester nye sjømerker langs kysten

Etter måneder og år med utvikling, testing og samarbeid på tvers av mange fagmiljøer, er Kystverket sine nye sjømerker nå ferdig innredet og klare for utplassering.

Det er Kystverket selv som har utviklet den nye typen sjømerke av typen HIB, som både gir sterkere lys, tåler mer vær og er lettere å vedlikeholde. Nå blir de ni første eksemplarene satt ut på ulike steder langs kysten, fra Kragerø i sør til Sørvær i nord. Målet er å få testet sjømerkene gjennom vintermånedene, for å gjere eventuelle forbedringer.

Se video her fra montering i Ålesund: 

Sjømerker i stadig utvikling

Norge har en krevende og variert kyst, og Kystverket jobber derfor kontinuerlig med å utvikle og forbedre både teknologi og design på sjømerkene. Flere nordiske land benytter i dag sjømerker som opprinnelig er utviklet i Norge.

– Med over 22 000 sjømerker er Norge blant landene med flest sjømerker i verden. Den lange og utfordrende kysten vår gjør god sjømerking svært viktig for navigasjon og trygg ferdsel til sjøs, sier Roger Holgersen, seksjonssjef i prosjektseksjonen.

En ny generasjon sjømerke

En viktig del av innovasjonsarbeidet er tett involvering av mannskapene på egne fartøy og vedlikeholdslag, som er de som best kjenner utfordringene i ute i felt.

– Et viktig mål er å gjøre vedlikeholdet av sjømerkene enklere, mer effektivt og tryggere for de som jobber med dette til daglig. Men det aller viktigste er selvsagt sjøsikkerheten – at disse viktige navigasjonsinstallasjonene blir godt synlige og mest mulig driftssikre for de som bruker sjøveien, sier avdelingsleder Trond Røren i avdeling for rederi, fyr og sjømerking.

Sterkere lys – og mindre fugleskitt

Denne gangen er det hurtigbåtmerke (HIB – lanterne med indirekte belysning) som både har fått oppgradert design og ny teknologi.
– Prototypen inkluderer justeringer som plassering av batteri nederst, slik at mannskapet slipper å klatre i toppen. Den har også sterkere lys, større solcellepanel og et design som gjør det vanskelig for fugl å lande. Det siste kan høres trivielt ut, men fugleskitt, særlig fra skarv, kan redusere funksjonaliteten til sjømerket og utgjøre en helserisiko for mannskapene våre, sier senioringeniør Per Erik Ose i prosjektseksjonen.

I vinter skal Kystverket teste om de nye sjømerkene faktisk takler det de er utviklet for.
– Alle prototypene har fått rystingsmålere for å avsløre eventuelle svakheter i konstruksjonen, og vi skal se om montering, inspeksjon og vedlikehold kan gjøres trygt i praksis. Noen av merkene står på steder der de tidlegere fikk strøm fra sjøkabel, så her tester vi også om solenergien gir sterkt nok lys for brukerene, forklarer seksjonssjef Holgersen.
Dersom alt fungerer som det skal, blir prototypen finjustert etter erfaringer fra vinteren, før Kystverket lyser ut kontrakt for produksjon. Målet er at den nye typen HIB skal bli standard fra 2027 og gradvis erstatte dagens merker.

Her vil du finne de nye sjømerkene:

Sørøsttlandet
Knubbhausen (Innseiling Kragerø - ca uke 51)
Svartskjær (Innseiling Farsund - over nyttår)

Vestlandet
Store Bleikja (Innseiling Langevåg, Bømlo)
Lamholmflu (Seilingsled Feøy – Haugesund - uke 49)

Nordvestlandet
Korsfluda (Innseiling Ålesund - ferdig)
Eltraneset (Innsegling Ålesund - ferdig)

Nordland
Bergholmen (2 stk, innseiling Træna - uke 49)

Finnmark
Skarvskjæret (Innseiling Sørvær - uke 49)