Studietur til Finland 

Når krisen rammer, må forsyningslinjene fungere. 96 prosent av import og eksport i Finland går via havnene. Selv i en nødsituasjon kan bare 10–15 prosent av sjøtransporten erstattes med landtransport, og det til en enorm kostnad. Det er grunnen til at man i Finland ofte ser på seg selv som en øy. Da blir havnene en svært kritisk infrastruktur.

I Finland har National Emergency Supply Agency (NESA) ansvar for forsyningsberedskap og arbeider bla. gjennom et nettverk av 1 500 aktører og tiltak som Port Pool – et samarbeid mellom havnene, Finske Havner og myndighetene for å holde forsyninger i gang. Også Samferdselsdepartementet og Transportdirektoratetjobber systematisk med disse temaene på ulike måter, bla. med strategisk planlegging på nordisk nivå.
Også Norge er sårbart: 80 prosent av import og 90 prosent av eksport går sjøveien. Norge har en litt annen kystlinje, men hvor mye kan man erstatte til ulike regioner hvis havner tas ut? Havnene er ikke bare logistikk – de er en strategisk livsnerve.

- Jeg er blant annet imponert over gjennomføringsevnen, den systematiske og helhetlige tilnærmingen som de jobber med i Finland. Forsyningssikkerhet og beredskap bygges ikke av seg selv – det krever samarbeid og langsiktig planlegging. Turen til Finland ga flere gode innspill å ta med seg også i Norge, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner.

Brann og redningsmedlemmer fra Samfunnsbedriftene deltok også på turen og hadde deltakerne fra de ulike næringene hadde noe sammenfallende program.
Delegasjonen fra Norske Havner besøkte også Hybrid CoE i Helsinki, som styrker landenes evne til å møte hybride trusler som desinformasjon, cyberangrep og militære virkemidler. Samarbeid, kunnskap og innovasjon er nøkkelen til robusthet.
Den norske ambassaden gav deltakerne et helhetsblikk på Finland, og man fikk også et innblikk i Hensinki havn sin aktivitet og Finske Havner sitt arbeid.