Ny, stor satsing på flytende havvind

Norge trenger mer fornybar energi for å kutte utslipp og sikre velferden vår. Enova åpner nå en ny søknadsrunde for flytende havvind. Selskapene kan søke om maksimalt to milliarder kroner for hvert prosjekt i en konkurranse som tester ut nye løsninger som kan gjøre havvind billigere og mer effektiv. Søknadsfristen er 12. februar 2026.

– Flytende havvind kan bidra med vesentlig økt kraftproduksjon til Norge og gir den norske leverandørindustrien flere bein å stå på. Det er behov for videre teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner, og regjeringen bidrar til denne utviklingen. Enovas program er én del av arbeidet, sier energiminister Terje Aasland.

– Skiftet skjer nå

Det investeres nå dobbelt så mye i fornybar som i fossil energi verden over. Denne trenden har skutt fart de siste årene, og det er all grunn til at det kommer til å fortsette. Det er solkraften som produserer mest grønn energi, seksti prosent, mens så godt som resten er det vinden som nå står for.

Satsningen til havs er historisk høy. Det investeres særlig mye i havvind i Europa, men det bygges turbiner til havs raskt også i Asia, i land som Korea, Japan og ikke minst Kina. Norske selskaper omsatte for 40 milliarder kroner på havvind bare i fjor, som bidro til at seks tusen nordmenn arbeidet med havvind verden over.

– Den nødvendige omstillingen skjer nå, og en av de mest lovende løsningene er vindturbiner til havs. Her har Norge alle forutsetninger for å lykkes, sier Oskar Gärdeman, Enovas ekspert på vind.

Peak olje?

Selv om fossile energikilder fortsatt sto for rundt 80 prosent av verdens energibruk i 2023, anslår Det internasjonale energibyrået (IEA) at forbruket av olje vil nå toppen allerede om fire år - selv uten nye klimatiltak. Kina tror de når peak olje allerede om to år. Investeringer i oljeindustrien er forventet å falle betydelig allerede mot slutten av dette tiåret.

Her hjemme ser bildet litt annerledes ut. Norge står for nesten fire prosent av verdens samlede investeringer i olje og gass, selv om vi bare har to prosent av produksjonen. Norsk sokkel er et høykostområde. Det betyr at det er dyrere å hente ut olje her enn for eksempel i Midtøsten.

Men oljen varer ikke evig. Estimatene fra Sokkeldirektoratet viser at hvis leteaktiviteten fortsetter og gir flere store funn, for eksempel i Barentshavet, vil produksjonen holde seg høy i ti til femten år. Etter det vil den gradvis halveres mot 2050. Et annet senario er at hvis letingen i stedet stopper og få funn bygges ut, vil produksjonen falle raskt og være nær null om 25 år.

Oljen har gitt oss velstand og velferd, men det har som kjent en bakside. Samtidig peker pilene i samme retning. Til fornybart og ikke minst ut mot vinden og havet.

– Å bygge flytende vindturbiner til havs, er selvsagt dyrere enn både bunnfaste til havs og ikke minst vindturbiner på land. Men samtidig blåser det jo mer og oftere langt der ute, sier Gärdeman i Enova.

Elektrifisering er nøkkelen

Behovet for energi er økende i årene fremover. Samtidig må det fossile forbruket kuttes. Det er ikke enkelt, siden det da åpenbarer seg et nytt problem: Vi trenger mye kraft, og det må satses på flere teknologier. Det er flere kilder til ren og fornybar energi, og elektrifisering er nøkkelen til å få til omstillingen. Det som utmerker seg her i nord langs kysten, er vinden. Enova har tidligere støttet Goliat Vind med to milliarder kroner i fjor, og Windcatching Demo med 1,2 milliarder tidligere i år.

– For å kutte klimagassutslipp og sikre velferden vår, må Norge satse mer på fornybar energi. Enova spiller en nøkkelrolle i å få ned kostnader og drive fram ny teknologi, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Store ambisjoner

Programmet som det kan søkes på, heter Konkurranse om støtte til småskala kommersielle flytende havvindprosjekter. Det skal kjøres som en konkurranse over flere runder frem mot 2030. Denne runden gir rom for prosjekter med én til fem vindturbiner. Slike prosjekter er viktige for å teste teknologi og redusere kostnader og risiko før de store utbyggingene starter. Regjeringen vil tildele areal nok til å gi 30 000 MW innen 2040. Skal vi lykkes, må flytende havvind bli lønnsomt. Enova bidrar til at omstillingen går raskere. Slik kan havvind være et viktig bidrag i omstillingen.

Lovende utvikling

Enova har hentet inn anslag direkte fra norske selskaper som anslår at kostnadene i 2035 trolig vil være cirka 80 øre per kilowattime (kWh). Godt under en krone, er lavere enn tidligere antatt.

– Dette taler for at flytende havvind fortsatt vil spille en viktig rolle i omstillingen, og vil trolig være en bransje som på sikt vil bli konkurransedyktig også uten støtte, sier Gärdeman.

Omstilling for fremtiden

Det er flere fordeler ved å satse på vind til havs. I tillegg til å investere i omstillingen, vil mye av kompetansen og fortrinnet vårt til havs ikke gå tapt. Det vil sikre arbeidsplasser og verdiskapning i leverandørindustrien inn i de neste tiårene. Satsingen til havs vil gi ringvirkninger for maritim sektor. I tillegg til en ny kilde til fornybar energi, kan løsningen bidra til bedre energisikkerhet i mange år fremover. Å stole på vannkraft alene kan være risikabelt. En tørr sommer kan gi kraftmangel og høye priser.

– En fordel med satsingen til havs, er at vindturbinene ikke er synlige fra land. Det er viktig for mange. Strømmen vil komme det norske samfunn til gode, sier Gärdeman.

Hvem kan søke?

Støtteordningen gjelder investeringsprosjekter med en levetid på 20-30 år, og som skal i gang innen fem år etter vedtak. Prosjektene må ligge i norsk økonomisk sone. For å sikre at støtte blir tildelt modne prosjekter, vil et gebyr innføres dersom prosjektet ikke blir gjennomført.

Store vindparker er ikke med i disse utlysningene. Stortinget har satt av inntil 35 milliarder kroner til flytende havvind i Utsira Nord utenfor rogalandskysten.

Her finner du lenke til utlysningen.