Nytt «ferjekaos» for regjeringen?
Etter høstens ferjekaos er regjeringen i ferd med å utløse et nytt, dypere og langvarig kystopprør. Ved å vurdere kutt for kystruten, er de i ferd med å vende kysten ryggen.
Det ble politisk kaos da regjeringen foreslo å fjerne gratis ferjer fra statsbudsjettet i høst. Da opplevde de hvor sterkt folk langs kysten reagerer når livsnødvendig infrastruktur svekkes. Ferjekaoset var bare en forsmak. Nå står vi overfor en prosess som kan få langt større konsekvenser for både bosetting, næringsliv og beredskap.
Samferdselsdepartementet (SD) utreder fremtidig statlig kjøp av transporttjenester for kystruten mellom Tromsø og Kirkenes. Det er ikke en teknisk øvelse. Det handler om grunnmuren i mange kystsamfunn, om konkurransekraften til næringslivet – og om en del av vår nasjonale identitet.
Oslo Economics har vurdert alt fra «mindre justeringer» til drastiske forslag som «ikke statlig kjøp» og «halvering av anløp». At slike alternativer i det hele tatt er på bordet, skaper berettiget uro. For de som bor og jobber langs kysten, er ikke kystruten en luksus. Den er en livsnerve.
Kystruten er langt mer enn turister på dekk. Den er en kritisk transportåre for både personer og gods – og en av de viktigste garantiene for forsyningssikkerhet i nord. Når ras, uvær og stengte veier isolerer små samfunn, er det kystruten som sikrer at varer, medisiner og utstyr faktisk kommer frem. Å svekke dette tilbudet er å svekke beredskapen.
Tiden er over for å diskutere om vi skal ha en kystrute. Spørsmålet nå er hvordan vi styrker den. To områder krever særskilt politisk handlekraft:
1. Et kraftig løft for godstransporten Skal mer gods flyttes fra vei til sjø, trengs økt kapasitet, moderne fasiliteter for kjøl og frys, og et bedre logistikktilbud. Dette er avgjørende for næringer som sender fersk fisk og andre temperaturfølsomme varer. Det nye anbudet må speile dette behovet.
2. Enklere og bedre tilbud for de som reiser lokalt og regionalt I dag oppleves ruten som dyr eller lite tilgjengelig for de som reiser mellom havnene. Kystruten må bli et reelt alternativ til bil og fly. Et felles bookingsystem og bedre tilrettelegging for distansereiser bør være en del av løsningen.
SD har bedt om vurderinger av fordeler og ulemper ved ulike modeller, inkludert effekten av å avvikle statlig kjøp. Det fremstår som et brudd med forståelsen av kystrutens samfunnsoppdrag. Ingen ville foreslå å legge ned togtilbudet på Østlandet for å spare penger. For kysten er dette samme type infrastruktur.
Flere av de foreslåtte alternativene er uakseptable. Halvering av anløp, eller at skipet bare skal betjene deler av ruten, vil utradere kystrutens funksjon som lokal transportåre og svekke beredskapen. Like urovekkende er forslaget om å tildele enerett uten vederlag, noe som ville la kommersielle hensyn overstyre distrikts-, beredskaps- og forsyningspolitiske behov.
Når SD nå utformer nytt anbud, må de lytte til kysten. Å opprettholde dagens tilbud er ikke nok. Dette er en mulighet til å skape en moderne, styrket og fremtidsrettet kystrute – for gods, for mennesker og for beredskap.
Investering i kystruten er investering i hele kysten. I bosetting, i næringsliv, i forsyningssikkerhet og i levende lokalsamfunn. Velger regjeringen kutt, vil vi ikke bare få et nytt ferjekaos – men et transportpolitisk kaos med varige konsekvenser.
Regjeringen må styrke kystruten. Alt annet vil være å ignorere de tydelige signalene fra kysten.